Vi har hatt en fantastisk russetid, men i går tok den brått slutt da russetoget var over og talene holdt. Vi brukte litt tid på å selge russeavisen, Russerikets Blad, men folk ville fort hjem til grillmat eller skaffe seg enda en is eller en utepils… Det var utrolig mange slitne russ, men selv om mange bare var lei av alt som hadde med både russefeiring og unger og 17. mai å gjøre, var det nok mange som så litt vemodig på at denne litt for korte måneden nå var over. Noen fortsatte riktignok festen, men selv tok vi en rolig kveld for å prøve å justere kroppen tilbake til normal døgnrytme og kanskje snuse litt framover eksamener som snart står for tur. Heldigvis hadde vi knallfint vær hele dagen, og vi fikk en FANTASTISK avslutning på russetiden med så utrolig mange blide mennesker, som nok var enda blidere enn de var på 17. mai i fjor, da det faktisk dalte ned snøfjoner på morgenen.

Luene skal fylles godt opp!

Russetiden er i gang for virkelig alvor, faktisk er den snart over. Det betyr at man må jobbe ekstra hardt for å rekke å ta alle russeknutene man vil gjennom. Lista er lang, og vi har virkelig satt inn støtet! Mange er lette og tar relativt kort tid å gjennomføre, mens andre krever litt mer tid og planlegging. Aina, Amra og jeg brukte kvelden i går på å slå opp teltet på gresset utenfor klasserommet, og deretter på å klyve opp i et tre. Der satt vi i seks timer, noe som først gikk relativt fort, men timene blir fort VELDIG lange når man sitter inneklemt mellom greiner, pakket inn i gensere og soveposer. Det gikk forsåvidt greit, men da fuglene stod opp og startet konserten for dagen og vi enda hadde en time igjen å sitte i treet, var vi grundig lei. Det hele ble ikke akkurat bedre av at vi holdt på å sprenge blæra mens vi krampaktig holdt oss fast det liv og lemmer klarte, ettersom vi var litt kalde og stort sett alt fra livet og ned var dovnet bort, unntatt blæra, som var i full vigør. Stive og støle lirket vi oss ned fra treet i morgentimene, og teltet var en herlig avløser. Aldri har det vært SÅ behagelig å strekke ut kroppen!

Det er helt merkelig hvordan tusenvis av mennesker melder seg helt frivillig til å stå i kø i timevis for et par korte øyeblikks glede. Merkelig nok er det bare en ting å si om akkurat det: Det er vel verdt det!

Vi kjørte fra Hønefoss med bilen full av folk og godt humør, og vi hadde mange latterkuler på veien. Vi møtte faktisk også et tilfelle av litt “roadkill” på vei ned fra Sollihøgda! Det er uvisst hva det var, men en ting er sikkert: Det var dødt før vi kom fram til det! Stakkars dyr…

Aina og Sigri på carwalk!

Carwalken i dag gikk vellykket for seg og vinneren ble Hunting Season! Vi vil gratulere jentene på denne bilen som altså ble kåret til årets feteste russebil av publikum!

I går ble Nøtteliten godkjent sammen med 13 andre russebiler. Vi er selvfølgelig overlykkelige og gleder oss til kjøreturen inn til Tryvann i kveld!

Det var også trekking av beste russe bil, som ble Reduserte Fruer! Gratulerer! Er det noen som fortjener det så er det dem! Hyggelige jenter og flott interiør i bilen!

Ja, i morgen er dagen da dommen faller over NøtteliteN på nytt… bremsene ble fikset i går av vår eminente mekaniker Eirik, men om de består testen på Biltilsynet gjenstår å se… I kveld skal lykta med steinsprutskade skiftes ut, og i morgen skal siste del av seter og litt småting gjøres klart. Det blir spennende å se hvordan det blir til slutt, men hovedsaken er jo tross alt at bilen går fremover, sånn at vi kommer oss fra A til B uten problemer. :)

Vårens våteste eventyr

På fredag var det duket for russedåp på Søndre Torv, og det ble en dag vi ikke glemmer på en stund! Noen har sikkert en del sorte hull i hukommelsen, men akkurat dåpsseremonien tror jeg de fleste har levende i minnet… Jeg vil på det varmeste gratulere mine medruss og meg selv med vel gjennomført dåp, og legge til at vi var USEDVANLIG VELOPPDRAGNE til å være russ. Til alt overmål midt i sentrum i en folke mengde, godt jobba! Som kjent er dette første gang på lenge at all russen har blitt døpt og at ingen ulykker har inntruffet.. i alle fall ingen store… Marie Risan gjorde en fantastisk jobb som døper, og hun bidro nok til at dette ble en så knallbra suksess som det ble. Vi kjenner henne fra arbeidet med revyen, og når sant skal sies kan man vel bare si en ting om henne: Hun er den søteste, mest gøyale dama jeg noen gang har møtt, og at hun har kustus på både barn og unge voksne sier vel sitt om hvor stor respekt hun har, selv om hun er en skikkelig ablegøyemaker!

Lille dollargliset vårt!

Nå begynner endelig bilen vår å ta form slik den skal. Det ble noen lange kvelder på oss, men det var verdt det! fortsatt gjenstår det noen småting, men de er det ikke så mye jobb med… I tillegg hadde vi en hjelpende hånd fra mamma’n til Sigri, vi fikk låne stiftemaskin av naboen, og lille Pippin var hele tiden interessert og ville være med på alt vi jobbet med. Han ble også testpilot for putene vi har sydd. Vi konsentrerte oss om å få på plass “himmelen” vi har fylt taket med, samt å få gjort mest mulig på setene. Taket viste seg å være fryktelig vrient å få til, ettersom vi ikke fikk tatt ned en takplate og bare limt det nye utenpå den. Bilen vår har nemlig et polstret tak, så vi fikk en utfordring. Da vi var nesten halvveis måtte vi ta hele greiene ned igjen, for vi hadde ikke fått festet det riktig. Frustrasjonen var stor, men humøret var likevel ganske bra, forholdene til tross. Det kom en del stygge ord av typen #@%##, men smilene kom fort etter dette… Setetrekkene har vi laget helt selv fra bunnen, noe vi faktisk er ganske stolte over å ha klart.Det var jo første gangen vi prøvde oss på noe sånt, og vi fikk det til med overraskende lite plager! Vi hadde også litt trøbbel med limtuben vi hadde kjøpt etter råd av en hyggelig herremann. Problemet var ikke at limet var dårlig, men heller at det ikke sluttet å komme lim ut av tuben når vi sluttet å klemme på den! Det rant og rant og rant, men vi fant en løsning på det også. Et askebeger ble ofret til limsamler, og limet fikk vi smurt utover med en plastkniv. Når det gjelder utsiden av bilen har vi bestilt klistremerker, men vi har ikke fått dem enda. Vi har en plan om lage noen custom- design elementer å ha på utsiden, og den hyggelige mannen på Idéco har lovet oss materialer til dette.